Vi var 3 stykker og vi fanget alle flere snook. Noen var så store at vi ikke klarte å bremse dem før de viklet seg inn i mangroven. Venninnen vår kroket den største tarponen og vi heiet på henne. Hun kjempet og kjempet mot fisken. Den tok ett siste hopp og brøt linen. Hun var så opphisset og utslitt at hun måtte sette seg ned og hvile før hun kunne fortsette. Disse fiskene river linen av hjulet ditt i starten, deretter dykker de dypt og alt du kan gjøre er å holde fast i stangen. Så kommer de rett opp og spretter i luften, rister og gjør luftakrobatikk som kan oppsummeres i ett ord: 'betagende'. Kaptein Steve fortalte oss at når de hopper, skal vi senke stangen og peke den mot fisken. Selvfølgelig glemte vi dette i all spenningen, og tarponen kastet enten kroken eller brøt linen. Vi lo og sa nok en 'L.D.R.' Kaptein Jeff visste ikke hva L.D.R. betydde. Vi lo - det betyr at vi teller fisken som en 'long distance release'. Han lo. Jeg hadde en på kroken og begynte å få taket på det - senket stangen og pekte den mot fisken når den hoppet. Tre hopp og jeg hadde den fortsatt på kroken. Men på det fjerde hoppet kastet fisken kroken. Det var en fryd å prøve å få en inn til båten. Vi delte fiskhistorier med Kaptein Steve og fant ham svært kunnskapsrik om sesongmessige mønstre for fisk, hvordan temperatur og tidevann spiller en rolle, og hvordan fisk posisjonerer seg i vannet. Selv om turen vår bare var 4 timer fra kl. 09:00 til 13:00, kom vi tidlig og dro tidlig. Kaptein Steve var ikke en klokkekikker - han spurte oss om vi hadde noe vi måtte rekke etter fisketuren, og vi sa nei. Siden vi fanget og mistet så mange snook, lot han det fortsette i ytterligere 45 minutter etter kl. 13:00. Vi var alle imponert over hvor stabil båten hans var og hvordan den håndterte litt sjøgang med letthet. Kan ikke komme på noe negativt å si, for vi hadde virkelig en strålende tur.
